De fleste har en intuitiv forståelse av hva kirurgi er. Det er ikke noe vi ønsker, men av og til er det nødvendig for å få et bedre liv. Ofte kan det gjøres som dagkirurgi. Som hos tannlegen.
Kirurgi betyr å skjære i levende vev hos mennesker eller dyr. Begrepet kommer fra gresk antikk χειρουργία (kheirourgía), som samler ordene χείρ (kheír, “hånd”) + ἔργον (érgon, “arbeid”), altså håndverk. Som innen alt håndverk gjelder begrepet: «Øvelse gjør mester». Husk å spørre kirurgen din om inngrepet er noe han eller hun gjør regelmessig. Dersom kirurgen er uerfaren (svenn), må vedkommende ha en erfaren (mester) ved siden av seg. Det er helt legitimt og forståelig. Svennen må få erfaring. Mesteren griper inn når det er nødvendig.
Mindre inngrep i lokalbedøvelse, som å fjerne en føflekk, har alle leger god utdannelse til å gjøre. En spesialist i plastikk kirurgi kan imidlertid ofte lage penere arr der det er viktige, som i ansiktet eller på skulderen hos en kvinne.
Inngrep på mennesker som foregår i narkose gjøres helst av en lege som har tilleggsutdannelse som kirurg. De fleste kirurger har minst 10 års erfaring etter medisinsk embetseksamen (som alene tar 7 år) ved kirurgiske avdelinger, samt obligatorisk antall (hundrevis) inngrep og mange kurs før de får den beskyttete tittelen, «spesialist i kirurgi».
Disse kan være en generell kirurg (som mestrer appendicitter, skuldre utav ledd, lårhalsbrudd og tarmslyng) eller spesialister som fokuserer på en spesiell kroppsdel eller en spesiell type behandling, som en hånd- eller ryggkirurg.
I gamle dager måtte distriktslegen takle alt fra kompliserte fødsler (med tang på kjøkkenbordet) til hjerteinfarkt. Life Magazine hadde en fantastisk billed historie om distriktslegen (country doctor), Dr. Ernest Ceriani, ved fotograf og journalist W. Eugene Smith (tidligere krigsfotograf) som jobbet for Life Magazine i 1948.
Disse fantastiske legene hadde aldri fri (akkurat som min morfar som var gynekolog og fødselslege, Johannes Grasmo.
LIFE Magazine: «Photographer W. Eugene Smith became a war photographer for Life magazine in 1942. Though seriously wounded while photographing World War II, he returned to photojournalism and made a big splash with this 1948 photo essay about the life of Dr. Ernest Ceriani, a practitioner in the small town of Kremmling, Colo. The result of 23 days with Ceriani, Country Doctor «was an instant classic, setting Smith firmly on a path as a master of the unique art form of the photo essay, and solidifying his status as one of the most passionate and influential photojournalists of the 20th century.»
Og fastlegen står stadig i førstelinjen og gjør en strålende jobb. Deres jobb er å avklare og behandle vanlige tilstander. I noen tilfeller er det behov for å tilkalle en kirurg eller andre spesialister.
I mange tilfeller, men ikke alltid, har sub-spesialister (innen kirurgi) både en generell kirurgisk bakgrunn, samt fordypelse i en spesiell del av faget. I slike tilfeller kan kirurgen være svært god på sitt kirurgiske felt, men dårlig på andre kirurgiske problemstillinger. Dersom du ønsker å skifte pakninger på en kran i en vask, går du til en rørlegger og ikke en elektriker, vanligvis, dersom du ikke kan løse problemet selv.
Innen ortopedi, som er forfatterens spesialitet, er det mange sub-spesialiteter (undergrupper av fagfelt). Noen har fordypet seg i rygg, prolaps og ischias. Andre kan være spesialister på hånd eller fot/ankel. Igjen, så ønsker du ikke time hos en ryggkirurg, dersom du har en skjev stortå.
