Fire T-er ved artroskopi

Artroskopi og annen ortopedisk dagkirurgi fordrer  nødvendig rehabilitering. I tillegg til korrekt indikasjon og korrekt kirurgi er det de fire T-er som gjelder for godt resultat: Tilheling, Trening, Tid og Tålmodighet.

Mange pasienter som gjennomgår artroskopi og annen dagkirurgi, har hatt plager lenge. Dette har ofte ført til svekket muskulatur, nedsatt nevromuskulær kontroll og uhensiktsmessige kompensasjons-mekanismer.

Ofte prøves rehabilitering ledet av en fysioterapeut først, særlig ved mer kroniske tilstander hvor indikasjonen for kirurgi er relativ. Dette (rehabilitering) er stort sett nyttig, også der hvor man ender opp med kirurgi («prehab», dvs. preoperativ rehabilitering). Unntaket er der hvor trening i verste fall fører til ytterligere skader. Det er heldigvis nokså sjeldent. Unntakene inkluderer innslåtte bøttehankrupturer og rotrupturer i menisk, store rotatorcuff rupturer, skuldre som lukserer til stadighet og frie legemer som skader leddbrusken..

Der hvor rehabilitering ikke fører frem og kirurgi er uvegerlig, er det ofte en fordel at pasienten ikke går for lenge med plagene før kirurgi. Særlig gjelder det der prognosen svekkes over tid og der smertene blir kroniske (selv etter teknisk vellykket kirurgi).

Artroskopi

Så til de fire T-er som gjelder etter artroskopi og annen ortopedisk dagkirurgi. T-ene gjelder i hovedsak rehabilitering. Som nevnt , tillegg til  korrekt indikasjon og korrekt kirurgi, er det  fire T-er som gjelder for godt resultat: Tilheling, Trening, Tid og Tålmodighet. Den siste T-en var det en god venn og eminent (verdenskjent) svensk leddbrusk-kirurg som introduserte for meg for mange år siden, «Tålamod». Det passer også godt på norsk (Tålmodighet). De første tre hadde jeg allerede inne i repertoaret mitt.

Dersom du har pingset rundt med et dårlig kne i 3 måneder, er det ingen kirurg i verden som på magisk vis kan gjøre deg klar for «Birken» i morgen. Sorry, ikke mulig. Kirurgien legger til rette for at leddet kan trenes opp, og du kan planlegge «Birken» neste år, på ski eller sykkel. Tilsvarende for manuelt arbeid, naturligvis. De fleste av pasientene mine er håndverkere.

Som nevnt er de fire T-er som gjelder for godt resultat: (1) Tilheling, (2) Trening, (3) Tid og (4) Tålmodighet.

(1) Tilheling

Vevet i og omkring leddet må få tid til å tilhele. Dette tar 2-6 uker. Lengst der hvor vi har utført en reparasjon som ved menisksutur, Bankart plastikk eller cuffsutur. I disse tilfellene er det forsiktig styrke-trening innenfor det reparasjonen tåler som gjelder de første ukene.

(2) Trening

Noen pasienter er allerede eksperter på trening. Det er et godt utgangspunkt, men få har selv kompetanse på trening av et skadet og operert ledd. Kontakt en fysioterapeut og ta med kopi av operasjonsbeskrivelsen.

(3) Tid

Etter perioden med tilheling, skal leddet trenes opp til å funkjonere mest mulig normalt. Dette tar naturligvis tid. Da snakker vi om fornuftig brukt tid. Den kan ikke tilbringes i en sofa foran en TV skjerm. Jf. (2) Trening.

(4) Tålmodighet

Så til siste punkt på listen min, tålmodighet. Det er sjeldent at effekten av operasjonen viser seg i løpet av noen dager eller få uker. Videre er det ofte at pasienten i starten opplever både gode og vanskelige dager. Det er helt normalt. Så lenge det ikke oppstår komplikasjoner som trenger intervensjon, er det bare å følge rådene fra fysioterapeuten. Ofte går det et år før man kan evaluere resultatet av kirurgi og rehabilitering. De aller fleste opplever en forbedring av plagene.

Forfatter: Eirik Solheim

Professor dr. med. Eirik Solheim er spesialist i ortopedisk kirurgi og har en doktorgrad i bein- og brusktilheling. Han har over 30 års erfaring som kirurg. De siste 20 årene har hovedfokus vært artroskopi, særlig i skulder, albue og kne. Eirik Solheim utfører rundt 1.000 artroskopiske inngrep årlig. Han har spesielt stor erfaring med kirurgisk behandling av frossen skulder og tennisalbue. Pasientene hans inkluderer håndverkere, mosjonister og toppidrettsutøvere med høye krav til funksjon. Han samarbeider med andre ortopeder, fysikalsk medisinere og fysioterapeuter. Målet er alltid å lindre smerter og bedre funksjon, med eller uten kirurgi. Han har vært ansatt i bistilling ved Universitetet i Bergen siden 1995, først som førsteamanuensis og siden 2009 som professor. Han har veiledet en lang rekke doktorgradskandidater og forfattet rundt 90 ortopediske artikler i internasjonale fagtidsskrifter. Eirik Solheim holder jevnlig foredrag og er instruktør ved kurs og møter i inn- og utland. Eirik Solheim gjør sitt kliniske arbeid ved Aleris Nesttun. Du kan kontakte Aleris Nesttun via e-mail eller på telefon 55 59 99 99.