Frossen skulder, frozen shoulder, adhesiv kapsulitt, adhesive capsulitis. Kjært barn. Mange navn. Hva er frossen skulder?
Frossen skulder er en tilstand hvor leddkapsel og leddbånd i skulderen, særlig på fremsiden, blir stramme og tykke (fibrose). Leddhulen blir svært trang og bevegeligheten tilsvarende liten. Hvorfor det skjer, er oftest ukjent og konsekvensene er stort sett alltid negative. Hvem ønsker seg en stiv skulder? Stort sett ingen. Spesielt ikke håndverkere som jobber med armen over hodet hele tiden. De blir ofte sykemeldte, spesielt når tilstanden rammer dominant arm.
Tilstanden er ikke uvanlig, selvom andre skulderlidelser er vanligere. I løpet av livet, vil rundt 2% oppleve en frossen skulder. Tilstanden er sjelden før 40- års alderen (en 20-åring får stort sett aldri frossen skulder). Frossen skulder er vanligst hos personer i alderen 40-60 år. På japansk er frossen skulder, Goju-Kata (ごじゅうかた) synonymt med «50-års skulder» (i følge forfatterens kilder). Kvinner er mest utsatt for å få frossen skulder. Hvorfor, vet vi ikke.
Vi skiller mellom grupper (undertyper) av frossen skulder (adhesiv kapsulitt). Inndelingen har betydning for vitenskapelige studier, men betyr nokså lite i den kliniske hverdag. Behandlingsstrategien er stort sett den samme. (1) I de fleste tilfeller er tilstanden idiopatisk (fra gresk idios, ‘særegen, egen’ og pathos, ‘sykdom, lidelse’), som, kort fortalt, betyr at vi ikke vet noe særlig om årsaken. Vi vet imidlertid at det er enkelte predisponerende faktorer som gjør enkelte pasienter mer utsatte, slik som immunologiske og endokrine sykdommer/faktorer. Vanligst i denne kategori (av predisponerende tilstander) er sukkersyke.
(2) Videre kan frossen skulder opptre etter traumer (fysiske skader mot skulder) som ved et beinbrudd nær skulderleddet, og (3) etter kirurgi nær skulderen, som også er et fysisk traume. Det sies at frossen skulder etter traumer og kirurgi er vanskeligere å behandle. Det er antagelig riktig, men etter forfatterens erfaring, ikke alltid tilfelle. En siste gruppe (4) er frossen skulder ved artrose («slitasjegikt») i skulderen. Om dette skal omtales som frossen skulder, er diskutabelt fordi artrose i seg selv fører til tilstivning.
Frossen skulder starter med smertefull betennelse (inflammasjon) og ender i tilstivning (fibrose) med mindre smerter. Dette er godt dokumentert.
Tradisjonelt har forløpet vært fremstilt i tre faser: (1) smertefull betennelse, (2) tilstivning av skulder med fortsatt smerter og, sist, (3) stiv skulder uten større smerter. En siste, fjerde fase er at skulderen tiner opp og at plagene forsvinner av seg selv uten behandling innen 2 år (fra starten av plagene). Den vitenskapelige dokumentasjonen for et slikt (standardisert) forløp er imidlertid ikke-eksisterende. Basis for teorien om tre faser og fullstendig frisk skulder innen 2 år, baserer seg på Codmans lærebok «The shoulder» fra 1934. Codman gjorde imidlertid ingen vitenskapelige studier, men skrev sine egne meninger basert på egne erfaringer (lenge før MR undersøkelser og artroskopi var tilgjengelig).
Likevel har denne enkle modellen bitt seg fast og læres fortsatt til vordende leger og fysioterapeuter. De som faktisk har undersøkt det naturlige forløpet til frossen skulder finner noe helt annet. Det er ingen ting som tyder på tre klart definerte faser, og ingen dokumentasjon for at alle, uten behandling, blir helt bra innen 2 år. At svært få aksepterer å være sykemeldte, og håpe på et mirakel, innen 2 år, er en annen sak, men likevel høyst relevant.
Så hva viser moderne forskning om det naturlige forløp ved frossen skulder?
Wong (bilde) og medarbeidere gikk gjennom 508 studier og endte opp med 7 studier som oppfylte høye krav til vitenskapelig standard. Basert på disse studiene, konkluderte forfatterene med at: «Low-quality evidence suggested that no treatment yielded some, but not complete, improvement in range of motion after 1 to 4 years of follow-up. No evidence supported the theory of progression through recovery phases to full resolution without treatment. On the contrary, moderate-quality evidence from three randomised controlled trials with longitudinal data demonstrated that most improvement occurred early, not late.» Referanse: C. K. Wong, W. N. Levine, K. Deo, R. S. Kesting, E. A. Mercer, G. A. Schram, and B. L. Strang, “Natural history of frozen shoulder: fact or fiction? A systematic review.,” Physiotherapy, vol. 103, no. 1, pp. 40–47, Mar. 2017.
Kort fortalt. De fleste, men langt fra alle, blir bedre av stivheten innen 4 år, men de fleste har fortsatt nedsatt bevegelighet i forhold til det normale. Videre skjer bedringen i bevegelse tidlig i forløpet, ikke sent. Forskerene fant ingen dokumentasjon for påstanden om at frossen skulder går over av seg selv.
Vi kan således fastslå at det oftest er indikasjon for å forsøke å intervenere i det naturlige forløpet for å forsøke å bedre prognosen. Hjelper NSAIDs, kortison sprøyter eller sjokkbølgebehandling (ESWT) ? Og når er artroskopisk kapsulotomi aktuelt? Det skal vi snakke mer om senere.
