Begrepet lærekurve er mye brukt innen fag og yrker som omfatter håndverksmessig (manuelt) arbeid, inkludert kirurgi.
Ordet kirurgi kommer fra gresk kheirourgia (sammensatt av kheir=hånd og ergon=arbeid) og betyr nettopp håndverk.
Grunnlaget for begrepet lærekurve, er erfaringen av at et arbeid utføres bedre (og derved raskere) med trening (erfaring). Ved å registrere mål for kompetanse/mestring (på y-aksen) og antall ganger en prosedyre er utført (på x-aksen) får man en stigende kurve som representerer økende mestring, en såkalt lærekurve. «Øvelse gjør mester»…
Forholdet er undersøkt for kirurgiske prosedyrer, f.eks. cuffsutur i skulder. Forfatterene brukte operasjonstid (antall minutter kirurgen brukte fra start til slutt) som mål på erfaring. Referanse: Guttmann, D. et al. Arthroscopic Rotator Cuff Repair: The Learning Curve. Arthroscopy. 2005; 21 (4): 394-400.
The purpose of this study was to answer the question: How many cases are required for a surgeon to become proficient in performing arthroscopic rotator cuff repair? We hypothesize that as surgical experienced is gained, learning can be quantitatively shown by a significant decrease in operative time. Guttmann, 2005.
Dette (tidsbruk/hastighet) er et svært enkelt mål for erfaring (og mestring), som, riktig nok, er høyst relevant for f.eks. løpsidretter, men ikke nødvendigvis helt overførbart for kirurgi. For manuelt arbeid, inkludert kirurgi, må vi legge til variabelen kvalitet. Altså: «Erfaring er målt tidsbruk for å oppnå en gitt kvalitet (standard) på arbeidet».
Begrepet lærekurve brukes ofte feil. «Bratt lærekurve» (steep/short learning curve) blir omtalt som negativt, mens det egentlig betyr at man lærer fort!
I mange tilfeller vil kurven være raskt stigende i starten (spesielt hos en i utgangspunktet uerfaren) og flate ut ettersom erfaringen øker. I de fleste tilfeller vil den fortsette å stige med økende repetisjoner, men stadig langsommere.
Bakgrunnen for begrepet lærekurve, er registreringer ved Wright-Patterson Air Force Base i USA. I 1936 ble det påvist at hver gang produksjonen (antall) av fly ble doblet, sank produksjonstiden for hvert fly med 10-15%. Senere ble denne sammenhengen påvist i en rekke andre industrier. Som følge av mindre tidsbruk og andre effektiviseringsgevinster synker også kostnadene per produsert enhet. Les mer på Wikipedia…
