Vanligste slimpose betennelse (bursitt) i kneet sitter foran kneskålen (patella) og kalles prepatellær bursitt. Årsaken er oftest gnag og friksjon mot kneet.
Tilstanden er vanligst hos pasienter som jobber mye på kne mot et hardt underlag som murer, flislegger, gulvlegger og rørlegger. Oftest kommer plagene gradvis over tid ved stadig irritasjon mot forsiden av kneet. Enkelte ganger kan årsaken være et enkeltstående traume (slag) mot kneets forside.
Røntgenbilde av håndverker med prepatellar bursitt. (C) Solheim.
Plagen (prepatellar bursitt) kan i stor grad forebygges ved bruk av kne-beskyttelse (kne beskytter, knepute, kne matte). For håndverkere som jobber mye på kne, bør dette være sydd inn i kjeledressen (plassert i kne lommene i arbeidsbuksen).
For å behandle plagen, prepatellar bursitt, er det naturligvis viktigst å unngå årsaken. Dette er et universelt prinsipp for de fleste typer plager. I dette tilfellet handler det stort sett om å unngå å gnure knærne mot et hardt underlag.
MR bilde av håndverker med prepatellar bursitt. (C) Solheim.
I akutte tilfeller med mye hevelse og smerter, kan tapping av bursa etterfulgt av injeksjon av kortison være aktuelt. Dette er å ansees som brannslukking og løser ikke problemet på sikt.
I hardnakkede tilfeller kan kirurgi være aktuelt. Da fjernes den kronisk betente slimposen ved kikkehull kirurgi (endoskopi) med en kikkert (artroskop) og en tynn barbermaskin (shaver).
Olecranon bursitt er en tilstand der slimposen mellom albuespissen (olecranon) og huden over blir irritert og smertefull. Noen ganger er kirurgi indisert.
Vi har en rekke slimposer i kroppen, mer enn 150 i følge wikipedia. Oppgaven til en slimpose (latin: bursa) er stort sett å dempe friksjon mellom hud, sener og bein. Slimposer er således til stede der det er bevegelse, som omkring ledd.
Albuen (bildene til venstre er fra Grays Anatomy, 1918, (C) Public Domain) er et ledd som består av tre knokler, humerus, ulna og radius. Til sammen tillater albueleddet hengslebevegelse fra 0 grader (full strekk, ekstensjon) og til rundt 150 grader bøy (fleksjon) og utadrotasjon fra 0 til 85 grader (supinasjon, håndflaten opp) og 75 grader innadrotasjon (pronasjon, håndflaten ned). Skulder og albue gjør at vi kan posisjonere hånden i en ønsket stilling for manuelle oppgaver. Med våre dagers bruk av smarttelefoner, nettbrett, og datamaskiner, er pronasjons-bevegelsen (håndflaten ned) blitt mest viktig.
Olecranon (albuespissen) er en den øverste delen av ulna. Og er den delen av som hos de fleste er lett å kjenne på baksiden av albuen.
Olecranon Bursitt. (C) Eirik Solheim.
Triceps (strekkemuskelen i albuen) fester på olecranon. Mellom senefestet på olecranon og huden over ligger slimposen som er dagens tema, olecranon bursa. Når denne blir betent, kaller vi tilstanden olecranon bursitt. Tilstanden kalles også studentalbue, oppkalt etter tidligere tiders studenter som leste tykke bøker av papir, mens de hvilte hodet i armen understøttet av albuen mot et bord på lesesalen eller hybelen.
I våre dager er den typiske pasienten håndverker eller andre med manuelt arbeide i jobben sin.
Olecranon bursitt kan en sjelden gang være utløst av et enkelt traume, men oftest er det langvarig repeterende belastning som gnag og gnuring mot albuespissen som er årsaken. Akutte og mildere bursitter går ofte over av seg selv når man stopper aktiviteten som har forårsaket tilstanden. Mange får NSAIDs (betennelsesdempende medisin) som tabletter eller gel. I hardnakkede tilfeller, kan det være aktuelt å tappe bursaen for væske og sette inn kortison. Imidlertid gir dette ofte bare forbigående lindring av plagene.
Av og til kan det oppstå bakterielle bursitter (infeksjon). Da må pusset evakueres kirurgisk og infeksjonen behandles medikamentelt.
Endoskopisk kirurgi ved olecranon bursitt. (C) Eirik Solheim.
Kirurgisk behandling av langvarig og plagsom olecranon bursitt, består i å fjerne den kronisk betendte bursaen. Tradisjonelt har dette vært gjort ved åpen kirurgi (et langt snitt på albuen). I våre dager kan det gjøres ved endoskopi (kikkehull kirurgi) via to millimeter store åpninger i huden. Dette gir raskere rehabilitering og mindre risiko for komplikasjoner, som sårproblemer og postoperative infeksjoner.
