ortopedi

Kirurgi

De fleste har en intuitiv forståelse av hva kirurgi er. Det er ikke noe vi ønsker, men av og til er det nødvendig for å få et bedre liv. Ofte kan det gjøres som dagkirurgi. Som hos tannlegen.

Kirurgi betyr å skjære i levende vev hos mennesker eller dyr. Begrepet kommer fra gresk antikk χειρουργία (kheirourgía), som samler ordene χείρ (kheír, “hånd”) + ἔργον (érgon, “arbeid”), altså håndverk. Som innen alt håndverk gjelder begrepet: «Øvelse gjør mester». Husk å spørre kirurgen din om inngrepet er noe han eller hun gjør regelmessig. Dersom kirurgen er uerfaren (svenn), må vedkommende ha en erfaren (mester) ved siden av seg. Det er helt legitimt og forståelig. Svennen må få erfaring. Mesteren griper inn når det er nødvendig.

Mindre inngrep i lokalbedøvelse, som å fjerne en føflekk, har alle leger god utdannelse til å gjøre. En spesialist i plastikk kirurgi kan imidlertid ofte lage penere arr der det er viktige, som i ansiktet eller på skulderen hos en kvinne.

Inngrep på mennesker som foregår i narkose gjøres helst av en lege som har tilleggsutdannelse som kirurg. De fleste kirurger har minst 10 års erfaring etter medisinsk embetseksamen (som alene tar 7 år) ved kirurgiske avdelinger, samt obligatorisk antall (hundrevis) inngrep og mange kurs før de får den beskyttete tittelen, «spesialist i kirurgi».

Disse kan være en generell kirurg (som mestrer appendicitter, skuldre utav ledd, lårhalsbrudd og tarmslyng) eller spesialister som fokuserer på en spesiell kroppsdel eller en spesiell type behandling, som en hånd- eller ryggkirurg.

Kirurgi — Ernest Ceriani. (C) Life Magazine.

I gamle dager måtte distriktslegen takle alt fra kompliserte fødsler (med tang på kjøkkenbordet) til hjerteinfarkt. Life Magazine hadde en fantastisk billed historie om distriktslegen (country doctor), Dr. Ernest Ceriani, ved fotograf og journalist W. Eugene Smith (tidligere krigsfotograf) som jobbet for Life Magazine i 1948.

Disse fantastiske legene hadde aldri fri (akkurat som min morfar som var gynekolog og fødselslege, Johannes Grasmo.

LIFE Magazine: «Photographer W. Eugene Smith became a war photographer for Life magazine in 1942. Though seriously wounded while photographing World War II, he returned to photojournalism and made a big splash with this 1948 photo essay about the life of Dr. Ernest Ceriani, a practitioner in the small town of Kremmling, Colo. The result of 23 days with Ceriani, Country Doctor «was an instant classic, setting Smith firmly on a path as a master of the unique art form of the photo essay, and solidifying his status as one of the most passionate and influential photojournalists of the 20th century.»

Og fastlegen står stadig i førstelinjen og gjør en strålende jobb. Deres jobb er å avklare og behandle vanlige tilstander. I noen tilfeller er det behov for å tilkalle en kirurg eller andre spesialister.

I mange tilfeller, men ikke alltid, har sub-spesialister (innen kirurgi) både en generell kirurgisk bakgrunn, samt fordypelse i en spesiell del av faget. I slike tilfeller kan kirurgen være svært god på sitt kirurgiske felt, men dårlig på andre kirurgiske problemstillinger. Dersom du ønsker å skifte pakninger på en kran i en vask, går du til en rørlegger og ikke en elektriker, vanligvis, dersom du ikke kan løse problemet selv.

Innen ortopedi, som er forfatterens spesialitet, er det mange sub-spesialiteter (undergrupper av fagfelt). Noen har fordypet seg i rygg, prolaps og ischias. Andre kan være spesialister på hånd eller fot/ankel. Igjen, så ønsker du ikke time hos en ryggkirurg, dersom du har en skjev stortå.

TIVA

Mesteparten av dagkirurgi som ikke gjøres i lokalbedøvelse, gjøres i kortvarig narkose, oftest TIVA. Hva er TIVA? Her får du svar.

Inngrep på mennesker som foregår i narkose gjøres helst av en lege som har tilleggsutdannelse som kirurg. Kirurgen kan ha en generell utdannelse som dekker mange felt, eller være spesialist innen et spesielt, som ortopedi. De fleste kirurger har rundt 10 års erfaring etter medisinsk embetseksamen (som tar 7 år) ved kirurgiske avdelinger, obligatorisk antall inngrep og mange kurs før de får den beskyttete tittelen, «spesialist i kirurgi».

Kirurgi har vært utført siden tidenes morgen, uten større bedøvelse. Helt frem til 1800-tallet ble amputasjoner utført med (for pasienten) en flaske brennevin, en pinne å bite i og sterke folk som holdt pasienten i ro. Da var det viktig at kirurgen var rask. De flinkeste krigs-kirurgene kunne gjøre inngrepet på noen få sekunder.

I våre dager har kirurgen tid til å gjøre seg mer flid. Å jobbe raskt og sikkert er dog fremdeles viktig for å minimalisere unødig traumatisering og hevelse i vevet og derved lette rehabiliteringen etter operasjonen, samt minimalisere faren for postoperative infeksjoner.

Ved artroskopisk kirurgi, vil en erfaren ortoped bruke mindre skyllevæske (sterilt saltvann) og forårsake mindre hevelse omkring leddet. Det er spesielt ønskelig ved dagkirurgi hvor pasienten reiser hjem etter kort tid og skal klare seg normalt uten medisinsk personale omkring seg. Det hender at kjæresten, eller noen i nær familie er lege, sykepleier eller fysioterapeut, men det er ingen forutsetning.

Amerikanske lege og tannlege William Thomas Green Morton (August 9, 1819 – July 15, 1868) regnes som den første som brukte generell anestesi ved en kirurgisk prosedyre.

Han lot pasientene inhalere ether ved ekstraksjon av tenner fra 1846. Begrepet, anestesi, ble foreslått av Oliver Wendell Holmes, Sr., i et brev til Morton etter at sistnevnte hadde demonstrert ether narkose offentlig ved en fjerning av en svulst (tumor) på halsen hos en pasient ved Massachusetts General Hospital, New England, USA.

Begrepet, anestesi (ἀναισθησία, anaisthēsía) er (igjen, som «kirurgi») sammensatt av de antikke greske ordene ἀν- («ikke-«) og αἴσθησις (aísthēsis, «følelse»). Anestesi betyr altså: «Ikke følelse». Om han (William Morton) virkelig var den første som brukte ether anestesi diskuteres fortsatt, men han selv brukte mye tid på å hevde dette frem til han døde (og forsøkte å ta patent på metoden ved å gi gassen et nytt navn). Han er uansett den personen som gjorde metoden kjent.

Morton døde i New York City av hjerneslag som inntraff mens han satt i en hestevogn sammen med sin kone. Kirurgen som tok imot ham skal ha uttalt til sine studenter (etter Mortons død): «Young gentlemen, you see lying before you a man who has done more for humanity and for the relief of suffering than any man who has ever lived.»

Ether narkose er vanskelig å administrere og monitorere og er beheftet med bivirkninger. Våre dagers dagkirurgi foregår oftest i TIVA med tillegg av lokalanestesi og/eller nerveblokkader (for å dempe smerter etter operasjonen).

Så hva er TIVA? TIVA er en forkortelse for Total IntraVenøs Anestesi. Dette betyr at alle anestesimidler blir administrert i en vene på armen (eller beinet) via en venflon. Det brukes ikke gass for denne type anestesi, kun oksygen for å holde oksygenmetningen i blodet korrekt. Anestesien gjør at pasienten ikke puster selv, så det overlates til en respirator (pustemaskin). Luften (med oksygen) som innåndes skjer via et kort rør som føres ned i strupehalsen når pasienten har sovnet, kalt larynxmaske. Dette kan gi litt sårhet i halsen når man våkner, men er vanligvis ikke noe problem (de fleste merker ingen ting).

Medisinene som brukes er smertestillende (remifentanil) og søvnfremkallende (propofol). Administrering og overvåkning av medisinene gjøre av anestesilege og anestesisykepleier. Det er svært sjeldent at det oppstår problemer ved denne type narkose.

Ortopedi er en medisinsk spesialitet som befatter seg med sykdommer og skader i muskel-skjelett systemet. Legene som utøver ortopedi kalles ortopeder.

Mange assosierer begrepet ortopedi med såler, spesialtilpassete sko og fot problemer. Det er for såvidt riktig, men langt fra en dekkende beskrivelse av faget og lege-spesialistens virksomhet.

Navnet på faget ble lansert av den franske lege og professor Nicolas Andry (fullt navn Nicolas Andry de Boisregard) som levde fra 1658 til 13. mai 1742. Andry var professor ved University of Paris og forstander ved faculty of Physick. I 1741, ett år før han døde, utgav han en viktig bok om Ortopedi, med tittelen (på fransk): «L’orthopédie ou l’art de prévenir et de corriger dans les enfants les difformités du corps». Den ble oversatt til engelsk i 1743 med tittelen: «Orthopædia, or, The art of correcting and preventing deformities in children».

Navnet «ortopedi» ble av Andry konstruert ut fra de greske ordene for rak eller rett «orthos» og barn «paidion», det vil si: «rake/rette barn».

Verket hans var en selv-hjelp bok for foreldre med barn som hadde medfødte eller erhvervede misdannelser i bevegelsesapparatet. Boken beskriver hvordan foreldre (eller andre behandlere) ved tøyninger og bruk av bandasjer og skinner (orthoser) kunne utbedre skjevstillinger hos barn, for eksempel i rygg (skoliose). Grunntanken var at barna skulle «vokse seg rette» som et tre som er oppbundet mot en rett fast påle forankret i jorden tett inn til treets stamme.

Dette er grunnen til at mange, kanskje de fleste, nasjonale ortopedi foreninger har et oppstøtet tre i logoen sin.

Den opprinnelige ortopedi (ortopedisk behandling) som Nicolas Andry beskrev, utgjøres/omfattes idag av barneortopedi, som stadig er en viktig del av ortopedens virksomhet. Siden Andrys dager har kirurgien fått en stor og viktig plass, og ortopeder driver i dag behandling av en rekke sykdommer og skader i bevegelsesapparatet.

Behandlingen kan stadig være konservativ (ikke-operativ), men innbefatter ofte operasjoner (kirurgi). Ortopedi blir stadig mer spesialisert og kan inndeles i ulike typer behandling og ulike ledd/kroppsdeler. Noen ortopeder driver mest med rygg, andre med kne, skulder, hånd eller fot/ankel. Noen driver mest med leddproteser, andre med spesielle bruddskader. Enkelte ortopeder driver mest med artroskopisk kirurgi.

Ortopedi er den største kirurgiske spesialiteten målt i antall kirurgiske inngrep og antall spesialister. Ortopediske problemstillinger utgjør også antagelig rundt halvparten av alle problemene til pasienter som oppsøker fastlegen sin.

Referanser:

Andry de Bois-Regard, N. (1741). L’orthopédie, ou, L’art de prevenir et de corriger dans les enfans les difformités du corps : le tout par des moyens a la portée des peres & des meres, & de toutes les personnes qui ont des enfans à élever. A Paris. Chez la veuve Alix.: Chez Lambert & Durand.

Kohler, R. (2010). Nicolas Andry de Bois-Regard (Lyon 1658-Paris 1742): the inventor of the word «orthopaedics» and the father of parasitology. J Child Orthop 4(4): 349-355.